”Kombinasjoner av stråling, cellegift og operasjon ved plateepitelkreft i spiserøret
Målsetning:
NEEDS-studien sammenligner to etablerte kurative behandlingsstrategier ved operabel, lokalavansert plateepitelkreft i spiserøret. Den ene strategien er neoadjuvant kjemoradioterapi etter CROSS-regime, etterfulgt av planlagt operasjon. Den andre strategien er definitiv kjemoradioterapi med tett oppfølging, der operasjon gjøres senere kun ved behov, for eksempel ved restsykdom eller lokalt tilbakefall.
Hovedmålet er å undersøke om behandling med definitiv kjemoradioterapi og operasjon kun ved behov gir like god totaloverlevelse som planlagt operasjon, og om denne strategien kan gi bedre livskvalitet og mindre spiseplager.
Studiedesign:
Åpen, randomisert, kontrollert fase III multisenterstudie. Pasientene randomiseres 1:1 etter MDT/tumor board og før oppstart av antitumorbehandling.
Arm A: Neoadjuvant kjemoradioterapi med ukentlig carboplatin/paklitaksel og strålebehandling 41,4 Gy i 23 fraksjoner, etterfulgt av planlagt øsofagektomi innen 8 uker dersom medisinsk mulig.
Arm B: Definitiv kjemoradioterapi med strålebehandling 50–50,4 Gy og protokollgodkjent kjemoterapi, etterfulgt av tett oppfølging og salvage-øsofagektomi kun ved behov.
Inklusjonskriterier:
Eksklusjonskriterier:
Aktuelle pasienter bør henvises til et studiested så tidlig som mulig, helst før oppstart av antitumorbehandling. Endelig vurdering av inklusjon gjøres ved studiestedet og i MDT/tumor board.
Pasientene følges med kliniske kontroller, blodprøver, CT eller PET, gastroskopi med biopsier og spørreskjema om livskvalitet. Behandlingen med strålebehandling og kjemoterapi varer vanligvis 5–6 uker. Oppfølgingen fortsetter regelmessig i inntil 5 år etter behandling, i tråd med studieprotokollen.
Protonterapi versus fotonterapi ved spiserørs- og gastroøsofageal overgangskreft
Målsetning:
PROTECT-studien undersøker om strålebehandling med protoner kan redusere behandlingsrelaterte komplikasjoner sammenlignet med standard fotonbasert strålebehandling hos pasienter med kreft i spiserøret eller gastroøsofageal overgang. Hypotesen er at protonterapi kan gi lavere stråledose til friskt vev, særlig hjerte og lunger, og dermed mindre akutt og sen toksisitet uten å redusere effekten mot svulsten.
Studiedesign:
Internasjonal, multisenter, åpen, randomisert fase III-studie. Pasientene randomiseres 1:1 til kjemoradioterapi med protoner eller kjemoradioterapi med fotoner. Studien inkluderer både pasienter som planlegges for neoadjuvant kjemoradioterapi etterfulgt av eventuell kirurgi, og pasienter som skal ha definitiv kjemoradioterapi uten planlagt kirurgi. Planlagt inklusjon er minst 172 pasienter, 86 i hver arm.
Behandling
Begge behandlingsarmene får samtidig kjemoterapi med ukentlig karboplatin og paklitaksel i 5-6 uker. Stråledosen er enten 41,4 Gy i 23 fraksjoner eller 50,4 Gy i 28 fraksjoner. Pasienter som skal ha definitiv behandling får 50,4 Gy i 28 fraksjoner. Dersom kirurgi er planlagt, anbefales operasjon 6-12 uker etter avsluttet kjemoradioterapi. Salvage-kirurgi er tillatt ved behov.
Primært endepunkt
Primært endepunkt er total toxicity burden (TTB), et samlet mål for behandlingsrelatert toksisitet fra randomisering til 12 måneder etter randomisering. TTB inkluderer flere typer komplikasjoner gradert etter CTCAE v5.0. Hos opererte pasienter inkluderes også postoperative komplikasjoner vurdert med Clavien-Dindo.
Inklusjonskriterier:
Eksklusjonskriterier:
Pasienter aktuelle for studien kan henvises OUS eller Haukeland. Pasienter som henvises bør ha utført FDG PET/CT
Deltakelse innebærer kliniske vurderinger, toksisitetsregistrering, blodprøver, PET/CT og CT, 4D-CT til planlegging, lunge- og hjertefunksjonstester, livskvalitetsskjema og ressursbruksskjema. Begge pasientgrupper følges tett under behandling og videre i inntil 5 år. Det er en egen obligatorisk TTB-vurdering 12 måneder etter randomisering.
Protonterapi versus fotonterapi ved spiserørs- og gastroøsofageal overgangskreft
Målsetning:
PROTECT-studien undersøker om strålebehandling med protoner kan redusere behandlingsrelaterte komplikasjoner sammenlignet med standard fotonbasert strålebehandling hos pasienter med kreft i spiserøret eller gastroøsofageal overgang. Hypotesen er at protonterapi kan gi lavere stråledose til friskt vev, særlig hjerte og lunger, og dermed mindre akutt og sen toksisitet uten å redusere effekten mot svulsten.
Studiedesign:
Internasjonal, multisenter, åpen, randomisert fase III-studie. Pasientene randomiseres 1:1 til kjemoradioterapi med protoner eller kjemoradioterapi med fotoner. Studien inkluderer både pasienter som planlegges for neoadjuvant kjemoradioterapi etterfulgt av eventuell kirurgi, og pasienter som skal ha definitiv kjemoradioterapi uten planlagt kirurgi. Planlagt inklusjon er minst 172 pasienter, 86 i hver arm.
Behandling
Begge behandlingsarmene får samtidig kjemoterapi med ukentlig karboplatin og paklitaksel i 5-6 uker. Stråledosen er enten 41,4 Gy i 23 fraksjoner eller 50,4 Gy i 28 fraksjoner. Pasienter som skal ha definitiv behandling får 50,4 Gy i 28 fraksjoner. Dersom kirurgi er planlagt, anbefales operasjon 6-12 uker etter avsluttet kjemoradioterapi. Salvage-kirurgi er tillatt ved behov.
Primært endepunkt
Primært endepunkt er total toxicity burden (TTB), et samlet mål for behandlingsrelatert toksisitet fra randomisering til 12 måneder etter randomisering. TTB inkluderer flere typer komplikasjoner gradert etter CTCAE v5.0. Hos opererte pasienter inkluderes også postoperative komplikasjoner vurdert med Clavien-Dindo.
Inklusjonskriterier:
Eksklusjonskriterier:
Pasienter aktuelle for studien kan henvises OUS eller Haukeland. Pasienter som henvises bør ha utført FDG PET/CT
Deltakelse innebærer kliniske vurderinger, toksisitetsregistrering, blodprøver, PET/CT og CT, 4D-CT til planlegging, lunge- og hjertefunksjonstester, livskvalitetsskjema og ressursbruksskjema. Begge pasientgrupper følges tett under behandling og videre i inntil 5 år. Det er en egen obligatorisk TTB-vurdering 12 måneder etter randomisering.
Antistoff-legemiddelkonjugat (ADC) sammen med kjemoterapi med eller uten immunterapi ved HER2-positiv ventrikkel-/GEJ-kreft
Målsetning:
DESTINY-GASTRIC-05 undersøker om trastuzumab derukstekan (T-DXd, Enhertu), et HER2-rettet antistoff-legemiddelkonjugat, i kombinasjon med kjemoterapi, med eller uten pembrolizumab, kan gi bedre effekt enn dagens standardbehandling med kjemoterapi og trastuzumab, med eller uten pembrolizumab. Studien gjelder førstelinjebehandling av pasienter med uoperabel, lokalavansert eller metastatisk HER2-positiv ventrikkelkreft eller gastroøsofageal overgangskreft (GEJ). Hovedendepunktet er progresjonsfri overlevelse vurdert ved sentral bildegransking. Viktige sekundære endepunkter er totaloverlevelse, responsrate, varighet av respons, bivirkninger, pasientrapporterte symptomer og livskvalitet.
Studiedesign:
Dette er en internasjonal, multisenter, randomisert, åpen fase 3-studie. Pasientene deles etter PD-L1 CPS. I hovedkohorten inkluderes pasienter med PD-L1 CPS ≥1. De randomiseres 1:1 til T-DXd + fluoropyrimidin + pembrolizumab eller standardbehandling med trastuzumab + platinabasert kjemoterapi + pembrolizumab. En eksplorativ kohort inkluderer pasienter med PD-L1 CPS <1 og sammenligner T-DXd + fluoropyrimidin mot trastuzumab + platinabasert kjemoterapi. Behandlingsvalg for fluoropyrimidin og platinaregime gjøres av utprøver før randomisering. Hver behandlingssyklus varer 21 dager. Behandlingen fortsetter til radiologisk eller klinisk progresjon, uakseptable bivirkninger, pasientens ønske om å avslutte, legens vurdering eller annen protokolldefinert årsak.
Inklusjonskriterier:
Eksklusjonskriterier:
Aktuelle pasienter kan henvises til et av studiestedene. HER2-status bør være kjent, og tumorvev må være tilgjengelig for sentral HER2- og PD-L1-testing. Det kan være aktuelt med tidlig vevs-prescreening før ordinær screening, slik at behandlingsløpet ikke forsinkes unødvendig.
Studiedeltakelse innebærer legeundersøkelser, CT/MR, blod- og urinprøver, hjerteundersøkelser, vurdering av bivirkninger, graviditetstest ved behov, analyse av tumorvev og eventuelt ny biopsi. Bildekontroll gjøres hver 6. uke de første 48 ukene, deretter hver 9. uke. Etter avsluttet behandling gjøres end-of-treatment-kontroll, 40-dagers sikkerhetskontroll og langtidsoppfølging hver 3. måned.
A Phase 1/2 Open-Label, Umbrella Platform Design of Investigational Agents With or Without Pembrolizumab (MK-3475) and/or Chemotherapy in Participants With Advanced Gastroesophageal Cancer
Målsetning:
Evaluere sikkerhet og effekt av utprøvende legemiddel (Antibody drug-konjugat rettet mot TROP2 eller B7H3) med eller uten pembrolizumab og/eller kjemoterapi for pasienter med gastroøsofagealt karsinom.
Studiedesign:
En åpen fase 1/2-paraplystudie av kombinasjonsterapi hos pasienter med avansert kreft i spiserør eller magesekk. Man undersøker sikkerhet og respons av nye ADC (rettet mot enten TROP2 eller B7H3, avhengig av substudie) enten som monoterapi eller sammen med kjemoterapi, sammenliknet med standardbehandling.
Inklusjonskriterier:
Eksklusjonskriterier:
Aktuelle pasienter kan henvises Utprøvingsenheten, Radiumhospitalet.
Hvilken legemiddelkombinasjon pasienten vil få avhenger av hvilken gruppe den blir plassert i, avhengig av hvilke som er åpne på det tidspunktet pasienten blir inkludert i studien. I løpet av studien må pasienten komme inn til faste studiebesøk på sykehuset for å få studielegemidlet og gjennomføre ulike undersøkelser og prosedyrer, som gjennomgang av sykehistorie, legeundersøkelser, høyde, blodtrykk, vekt, blod- og urinprøver, vevsprøve (biopsi), hjerteundersøkelse og bildeundersøkelser (CT/MR).
Intraperitoneal paklitaksel og standard systemisk behandling versus standard systemisk behandling alene ved ventrikkel-/GEJ-kreft med peritoneale metastaser
Målsetning:
Hovedformålet er å undersøke om intraperitoneal paklitaksel kombinert med standard systemisk behandling gir bedre totaloverlevelse enn standard systemisk behandling alene hos pasienter med ventrikkel-/GEJ-kreft og peritoneale metastaser.
Studien undersøker også bivirkninger, livskvalitet, progresjonsfri overlevelse, asciteskontroll, behov for ascitestapping og hvor mange pasienter som kan vurderes for eller gjennomgå konversjonskirurgi med kurativ intensjon.
Studiedesign:
Åpen, randomisert, kontrollert fase III multisenterstudie i førstelinjebehandling. Pasientene randomiseres 1:1 til:
Studien har adaptivt design med planlagt 262 pasienter og mulig økning til maksimalt 340 pasienter etter interimanalyse.
Aktuelle pasienter:
Studien kan være aktuell for pasienter med gastrisk eller gastroøsofageal overgangsadenokarsinom, Siewert type II eller III, med peritoneale metastaser og uten andre fjernmetastaser, bortsett fra eventuelle ovarialmetastaser.
Inklusjonskriterier:
Eksklusjonskriterier:
Aktuelle pasienter bør henvises til et studiested så tidlig som mulig, helst før oppstart av førstelinjebehandling. Endelig vurdering av inklusjon gjøres ved studiestedet.
Pasientene følges med klinisk undersøkelse, blodprøver, CT, tumormarkører og livskvalitetsskjema. Pasienter i Arm A får lagt inn intraperitonealt portkateter for administrasjon av paklitaksel og eventuell prøvetaking. Translasjonsprøver av blod og ascites/peritonealvæske er valgfrie for pasient og studiested.
A Phase 1/2 Open-Label, Umbrella Platform Design of Investigational Agents With or Without Pembrolizumab (MK-3475) and/or Chemotherapy in Participants With Advanced Gastroesophageal Cancer
Målsetning:
Evaluere sikkerhet og effekt av utprøvende legemiddel (Antibody drug-konjugat rettet mot TROP2 eller B7H3) med eller uten pembrolizumab og/eller kjemoterapi for pasienter med gastroøsofagealt karsinom.
Studiedesign:
En åpen fase 1/2-paraplystudie av kombinasjonsterapi hos pasienter med avansert kreft i spiserør eller magesekk. Man undersøker sikkerhet og respons av nye ADC (rettet mot enten TROP2 eller B7H3, avhengig av substudie) enten som monoterapi eller sammen med kjemoterapi, sammenliknet med standardbehandling.
Inklusjonskriterier:
Eksklusjonskriterier:
Aktuelle pasienter kan henvises Utprøvingsenheten, Radiumhospitalet.
Hvilken legemiddelkombinasjon pasienten vil få avhenger av hvilken gruppe den blir plassert i, avhengig av hvilke som er åpne på det tidspunktet pasienten blir inkludert i studien. I løpet av studien må pasienten komme inn til faste studiebesøk på sykehuset for å få studielegemidlet og gjennomføre ulike undersøkelser og prosedyrer, som gjennomgang av sykehistorie, legeundersøkelser, høyde, blodtrykk, vekt, blod- og urinprøver, vevsprøve (biopsi), hjerteundersøkelse og bildeundersøkelser (CT/MR).
A Study of HER3-DXd in Subjects With Locally Advanced or Metastatic Solid Tumors
Målsetning:
Basketstudie for å undersøke effekt og sikkerhet av patritumab deruxtecan (studielegemiddelet
er et ADC rettet mot HER3) hos pasienter med lokalt avansert eller metastatisk kreft i øsofagus
(adenokarsinom) eller magesekk, HR-positiv, HER2-negativ brystkreft og ikke-småcellet
lungekreft (adenokarsinom).
Studiedesign:
En fase 2, multisenter, multikohort, åpen klinisk studie av Patritumab Deruxtecan hos pasienter
med lokalt avanserte eller metastatiske solide svulster, tidligere har gjennomgått en eller flere
behandlingslinjer (avhengig av krefttype).
Inklusjonskriterier:
Eksklusjonskriterier:
Henvises til et av sykehusene listet under kontaktpersoner.
Undersøkelser og kontroller under og etter behandling:
Pasient må komme på sykehuset hver 3. uke for behandling og undersøkelse. Undersøkelser kan bestå av: fysisk undersøkelse, EKG, ekkokardiograft, vitale tegn, radiologiske bildeevalueringer og blodprøver. Det kan også være aktuelt med ny biopsi.
A Study to Assess the Efficacy and Safety of FORE8394 in Participants With Cancer Harboring BRAF Alterations
Målsetning:
Evaluere effekt og sikkerhet av den perorale selektive BRAF-hemmeren plixorafenib.
Studiedesign:
En fase II basketstudie som undersøker behandling med plixorafenib i ulike krefttyper hvor det
foreligger BRAF V600E-mutasjon eller onkogen BRAF-fusjon. Plixorafenib gir ikke paradoksal
MAP-kinaseaktivering og kan gis uten samtidig MEK-blokade.
For detaljer, se https://www.clinicaltrials.gov/study/NCT05503797
Inklusjonskriterier:
Eksklusjonskriterier:
Aktuelle pasienter henvises Utprøvningsenheten, Avdeling for kreftbehandling, OUS/Radiumhospitalet.
Undersøkelser og kontroller under og etter behandling:
Alle deltakere vil motta behandling med plixorafenib. Behandlingsperioden er inndelt i sykluser (21 dager). I løpet av studien vil pasienten komme inn til faste studiebesøk på sykehuset for å få studielegemidlet og gjennomføre ulike undersøkelser og prosedyrer knyttet til studien. Dette innebærer gjennomgang av sykehistorie, legeundersøkelse, blodtrykk, vekt, blod- og urinprøver, hjerteundersøkelse, øyeundersøkelse, bildeundersøkelser (CT/MR) og vevsprøve fra kreftsvulst (biopsi).
A Study of HER3-DXd in Subjects With Locally Advanced or Metastatic Solid Tumors
Målsetning:
Basketstudie for å undersøke effekt og sikkerhet av patritumab deruxtecan (studielegemiddelet
er et ADC rettet mot HER3) hos pasienter med lokalt avansert eller metastatisk kreft i øsofagus
(adenokarsinom) eller magesekk, HR-positiv, HER2-negativ brystkreft og ikke-småcellet
lungekreft (adenokarsinom).
Studiedesign:
En fase 2, multisenter, multikohort, åpen klinisk studie av Patritumab Deruxtecan hos pasienter
med lokalt avanserte eller metastatiske solide svulster, tidligere har gjennomgått en eller flere
behandlingslinjer (avhengig av krefttype).
Inklusjonskriterier:
Eksklusjonskriterier:
Henvises til et av sykehusene listet under kontaktpersoner.
Undersøkelser og kontroller under og etter behandling:
Pasient må komme på sykehuset hver 3. uke for behandling og undersøkelse. Undersøkelser kan bestå av: fysisk undersøkelse, EKG, ekkokardiograft, vitale tegn, radiologiske bildeevalueringer og blodprøver. Det kan også være aktuelt med ny biopsi.
“Improving public cancer care by implementing precision medicine in Norway”
Målsetning:
Målet med studien er å øke kunnskapen om presisjons-medisinsk-legemiddel-bruk og harmonisere
tilgangen til genomisk testing og off-label bruk i Norge. Studien ønsker å oppnå utvidede kohorter for å
følge opp potensielt effektive kombinasjoner av biomarkør og legemiddel på spesifikke indikasjoner.
Det er stor etterspørsel etter flere kliniske studier og mer personlig tilpasset kreftbehandling. Metoder for mer utvidet bruk av tilgjengelig molekylær testing av tumormateriale er tilgjengelige, og det finnes et betydelig antall legemidler tilgjengelig som allerede er godkjent på utvalgte indikasjoner. I IMPRESS- Norway vil disse legemiddel utprøves på nye indikasjoner.
I denne studien vil vi etablere utvidet molekylær testing av kreft over hele Norge og gi en plattform for testing av tilgjengelige legemidler på nye indikasjoner. Pasientene vil bli behandlet på sitt lokale sykehus for å sikre kunnskapsoverføring i hele helsevesenet. Datadeling med et nettverk av lignende studier i Europa er i gang for å aggregere data for små pasientkohorter. I tillegg vil langtidsoppfølgingsdata ved bruk av Kreftregisteret og informasjon fra Norsk Pasientregister, Reseptdatabasen og Primært pasient- og brukerregister (KPR) bli samlet inn på alle pasienter som screenes.
Omfattende innsamling av tumormateriale (inkludert biopsi på tre tidspunkter, hvis mulig) og grundig molekylær karakterisering, inkludert (men ikke begrenset til) WGS, RNAseq og ctDNA, vil gi ny kunnskap om respons og resistens mot behandling.
Biobanken og dataene vil være tilgjengelige for alle forskningsgrupper i Norge. Dette vil legge til rette for translasjonsforskning, f.eks. studier av immunmikromiljøet, drug sensitivity analyser (utvalgte kohorter) og immuncelleanalyser.
Resultatene fra studien vil bli formidlet til relevante interessenter gjennom PCM Public Private Partnership. Partnerskapet tar sikte på å utvikle systemer for rask implementering av toppmoderne diagnostikk og innovasjon knyttet til HTA-godkjenning og refusjonsmodeller for å legge til rette for forutsigbar implementering av nye legemidler.
Studiedesign:
IMPRESS-Norge er en nasjonal studie. Studie designen er et kombinert umbrella- og basket design og en
Simon two-stage modell med utvidede kohorter for å følge opp potensielt effektive kombinasjoner av
biomarkør og legemiddel på spesifikke indikasjoner.
Studien er en prospektiv, ikke-randomisert klinisk studie som evaluerer effekten av kommersielt
tilgjengelige kreftmedisiner foreskrevet for pasienter med avansert kreft. Pasienten gjennomgår
molekylærdiagnostikk (TSO500 eller tilsvarende) og ved funn av biomarkør som matcher et tilgjengelig
legemiddel i studien, kan pasienten inkluderes i en behandlingskohort.
Behandlingen kan administreres til pasienten når legemiddelspesifikke kvalifikasjonskriterier er bekreftet
og skriftlig tilbud er sendt ut fra studieteamet.
Kohorter:
Pasienter som blir evaluert i studien kan bli inkludert i en eksisterende kohort, eller, dersom en passende
kohort ikke finnes, kan en ny kohort åpnes. Én kohort vil bestå av én diagnostisk undergruppe, ett
legemiddel (eller én legemiddelkombinasjon) og én molekylær markør. Tilgjengelig kunnskap fra
litteraturen bli brukt til å forberede diskusjon i et nasjonalt molekylært tumorråd, som vil gi en
behandlingsanbefaling til behandlende lege og studielegene.
Inklusjonskriterier for molekylær profilering:
Inklusjonskriterier for behandlingsfase::
Alle kriteriene for molekylær profilering, samt følgende inklusjonskriterier, må være oppfylt for å gå inn i behandlingsfase: For hvert legemiddel som inngår i protokollen, kan spesifikke inklusjonskriterier (basert på preparatomtale (SmPC) eller produsentens anbefalinger) også gjelde.
Eksklusjonskriterier for molekylær profilering:
En potensiell deltaker som oppfyller ett av følgende kriterier vil ekskluderes fra deltakelse i molekylær profilering.
Eksklusjonskriterier for behandlingsfase:
En potensiell deltaker som oppfyller ett av følgende, eller noen av eksklusjonskriteriene ovenfor, vil ekskluderes fra behandlingsfasen. For hvert legemiddel som inngår i protokollen kan legemiddelspesifikke eksklusjonskriterier (basert på preparatomtale (SmPC) eller produsentens anbefalinger) også gjelde.
Pasienten henvises til TSO500 InPreD, Helsetjenesten. Kliniker melder pasienten inn ved å sende «InPred Innmeldingsskjema» til inpred.rekvisisjon@ous-hf.no (Anføres «IMPRESS-Norway» under «annet»). Eksisterende eldre biopsi eller ny biopsi kan brukes. InPred koordinator videreformidler innmeldingen, og pasienten vurderes av studielegene på PRE- molekylært MDT når testresultat foreligger. Testresultatene vil bli diskutert i det nasjonale molekylære MDT. for å avgjøre om behandling er tilgjengelig i andre pågående kliniske studier eller i IMPRESS-Norway. Kliniker mottar fra InPreD til nasjonalt molekylært MDT hvis testresultat viser funn. I tilfelle av negativt funn svarer InPreD patologirapport direkte ut i journalsystem.
Kliniker vil avgjøre om en pasient oppfyller alle de generelle inklusjonskriteriene og ingen av eksklusjonskriteriene som ikke er legemiddelspesifikke, innhente det første informerte samtykket (Molekylær profilering samtykke), og sende inn en biopsiprøve for molekylær testing. All studiespesifikk evaluering må finne sted etter signering av ICF.
Pasienten følges på lokalt sykehus og alle undersøkelser og behandlinger gis lokalt på inkluderende sykehus. Etter inkludering kan behandlingen starte når en fersk tumorbiopsi/tumormateriale (hvis mulig) og blodprøver er tatt.
Pasienten vil bli fulgt opp innen 30 dager etter siste behandlingsdose for å dokumentere sykdomsprogresjon og/eller sen toksisitet. Unntak kan defineres i de spesifikke kohortene. Siste behandlingsdose er definert som den siste dagen deltakeren mottar sin tildelte behandling. Denne kontakten kan gjøres per telefon eller kan bestå av et poliklinisk besøk, avhengig av forsøkspersonens disposisjon. Forsøkspersoner kan bli bedt om en valgfri tumorbiopsi og blodprøve etter behandling for forskningsformål.
Alle pasienter som får behandling med et legemiddel som er tilgjengelig i protokollen, vil bli fulgt opp for protokollspesifiserte toksisitets- og effektutfall, inkludert tumorrespons, progresjonsfri og total overlevelse, samt behandlingsvarighet ved årlig sjekk av journaler inntil død eller tap av oppfølging. Hvis det er mulig, dvs. pasienten er i live og frisk nok til å bli kontaktet, vil det bli en oppfølgningskontakt.